Topptur og kameratredning i Vigdalen

Onsdag 28. februar til Torsdag 1. Mars var vi i Vigdalen. Vigdalen er en sidedal i Jostedalen, og er godt kjent for bra ski kjøring. I tillegg til bra ski kjøring var det et vakkert sted å tilbringe to dager. Vi var en gruppe på 29 elever, der flere har mye kompetanse fra randonee og toppturer, mens andre er relativt nye. Planen sa at vi skulle ha en dag med kameratredning, og en dag med topp tur. Dag en ble brukt til kameratredning og øving på bruk av sender/mottaker, og utgravinger i snøskred, mens dag to ble gruppen delt i to, der en halv del gikk på Bruskredsnosi og den andre halvdel på Kattøyro.

Målet med turen:

- bedre kunnskap om kameratredning, både teoretisk og praktisk.

- lære å gjøre gode, trygge veivalg på tur.

- Finne den gode og trygge snøen. 

Videre i innlegget skal jeg skrive mer om kameratredning.

ASSS

Når man skal ut å ferdes i bratt terreng er skredutstyr en nødvendighet å ha med seg. Det absolutte utstyr som alltid skal være med er Sender/mottaker, Spade og Søkestand, en god huskeregel er ASSS (Alltid Sender/mottaker, Søkestang, Spade) (Brattlien, 2015). Men det er ikke nok å bare ha utstyret i sekken, du må også ha kunnskapen både i teori og praksis om hvordan du skal bruke det. Sender/mottaker skal sitte på kroppen, i bæresystemet under jakken, eller den kan ligge i en lomme, mens spade og søkestang skal ligge is sekken. Å gjøre en kameratsjekk før tur er også essensielt for å sikre at alle har S/M funker slik de skal. 

Kamretrednig

Dersom du er uheldig eller gjør dårlige avgjørelser og noen blir tatt av skred skjer søket på følgende måte. Alle må skru S/M fra send til søk, slik at man unngår å tape tid på å søke etter folk som er i med i søket. Deretter bruker man en metode som kalles innflyvningsmetoden (Brattlien, 2015). Ulike sender/mottakere har litt ulike funksjoner, men teoriene er de samme, de skal søke opp andre sendere. S/M sender ut signaler i ulike retninger, der de ulike sendere kommuniserer best og tar inn signal fortest dersom de ligger i samme plan. Derfor starter man søket ved  å bevege seg rask mot skredet mens man rotere sin S/M ved øre i alle plan for så signal fra den skredtatte tidligst mulig, dette kalles siganlsøk. Ved signalsøket må S/M holdes i omlag 1 sekund pr. plan for å gi enheten tid til å bearbeide signalet. Dersom man roterer den for fort, kan man unngå å ta opp signalet.  Når man får inn første signal, går man over til grovsøket, der man følger pilen på skjermen til søkeren i en avtagende tempo etterhvert som man nærmer seg. Deretter starter finsøket, som skjer når man er omtrent tre meter unna den skredtatte. Tempoet reduseres, og S/M føres langs overflaten i snøen til man finner laveste tall. I følge Landør (2002) ligger 57% av de skredtatte helt eller delvis på overflaten. Så dersom man er heldig er tallet på skjermen lavt, og personen ligger høy oppe. Dersom personen ligger helt begravd, starter man punkt søk med søkestangen. Punktsøket gjøres vi spiralsøk som er en søkemetode der man stikker i spiral, med 25 cm mellom stikkene. På denne måten dekker man et større område ved få stikk. Stikket med søkestangen gjøres 90 grader på underlaget (Brattlien, 2015). Enheten må beveges rolig i samme plan når man driver finsøket. Dette er fordi den bruke litt tid på å behandle signalene. Det er bedre å bruke noen sekunder ekstra på å finne den laveste tallet, framfor å grave på feil sted. 

Å søke etter personer i snøskred kan også gjøres uten sender/mottaker, men det tar ofte lengre tid, og krever flere folk for å dekke området. Men med kunnskap om primær søketeig og hvor personen mest sannsynlig ligger kan man være heldig å finne dem fort.

Kameratredning er noe som må øves på for å bli raskest mulig. En person som blir tatt av skred som ikke dør av skadene i selve skredet har statistisk sett omlag 15 minutter på å overleve. Tiden er derfor helt avgjørende på om du klarer å finne, og grave ut din kamerat i tide (Brattlien, 2015). 

Literaturliste

Brattlien, K. (2015). Den lille snøskredboka. Oslo: Fri flyt

Landrø, M. (2002). Skredfare: snøskred, risiko og redning. Bergen: Feratureforlaget