Klatring
Ute klatring både på klippe og buldring er noe vi har vært gjennom de siste ukene. Med en buldre tur til Ål i Hallingdal fra 23-24 august, og fire klatredager på Kvam, her i Sogndal fra 3-6 september. Kompetansen i gruppa er svært spredt. De aller fleste har vært borti klatring, men da bare innendørs. Så ute klatring er en nye arena for mange. På turen i Hallingdal var vi full klasse, men på klatredagene på Kvam var vi delt i halv klasse. Denne delingen er gunstig fordi klippe klatring innebærer et høyere risikomoment, og det krever tettere oppfølging fra vegledere. Selv har jeg klatret mye gjennom årene, Holder klatrekurs, både inne og ute og har erfaring fra veglednig i klatring. Derfor fikk jeg både i Hallingdal og på Kvam en instruerende rolle, for å bistå til undervisningen. Videre i innlegget kommer litt om NKF's metodesett ved ute klaring, og forskjellen på inne og ute klatring
Inne til ute
Klippeklatring
For å holde kurs og drive organisert vegledning i klatring kreves det instruktørutdannelse fra Norges klatreforbund (NKF) og Norsk fjellsportforum (NF). For å drive innendørs veglednig kreves kun godkjenning av NKF, men for å drive kursing og vegledning i klatring ute på klippe kreves en godkjenning av NF. Denne utendørs instruktørstigen til NF har 7 trinn som kvalifiserer til ulike undervisning og vegledning, fra boltet klippeklatring, til guiding i eksponert vinterfjell. Det vi gjorde de fire dagene på Kvam var boltet sports klatring.
Den største forskjellen fra inne til ut klatring er risikomomentet. Inne i Sognhallen er klatringen mer tilrettelagt, Veggen, boltene, og taka sjekkes regelmessig for å ivareta sikkerhet, utendørs skjer ikke den samme rutine kontrollen. Dette betyr at det settes et høye krav til klatreren om egen kunnskap om hva som er sikkert eller ikke. Tilkomst til klippen og toppankrene kan også være utsatt, noe som gjør at klatreren selv må kontinuerlig vurdere risikoen, og gjøre tiltak for å sikre seg. Derfor lærer vi å rigge gelender tau, som kan settes opp for å krysse et utsatt området dersom man skal gå fram til et rapellfeste. I løpet av dagen gjennomgikk vi det samme som man vil gjøre på et NKF kurs som heter ''fra inne ti lute'', der deltagerene skal gjøre seg trygge til klippeklatring.
Gjennom de fire dagene på Kvam ble det gjennomgått NKF's metodesett for rigging av rapellfeste og toppanker, samt træing av toppanker. Dette ble gjort i henhold til NKF's metodesett, Mer om det kan leses her: file:///C:/Users/161018/Downloads/NKF_metodesett_2005.pdf.
Utstyrskontroll skaper trygghet.
De to første dagene var i all hovedsak teoretisk om utstyr, rapell og toppfester og håndverk. Dette skulle gi et utgangspunkt for mer og trygg klatring de to neste dagene. Både NF og NKF understreker i sine kursmaler at fire slike dager ikke er noen forsikring for trygg klatring, men dette gir nok grunnlag til at klatrere skal kunne vurdere situasjoner, og løse dem på en forsvarlig måte (NKF, 2015)
NKF og NF har utviklet et metodesett og en standard som gjør at alle som gjennomfører kurs i Norge får den samme opplæringen. Denne standardiseringen er med på å skape en sikkerhet både for kursholdere og deltagere, der instruktørene kan framvise en metode med tyngde i en nasjonal standard (Hagen & Wiik, 2005).
Et grunnleggende hovedprinsipp som må presiseres under kurs og som kommer tydelig fram i metodesettet, omhandler å alltid være sikret i to uavhengige punkter. Med dette som utgangspunkt kreves spesielle metoder for å ivareta prinsippet. Dette betyr at et godkjent toppanker består av to bolter, som også helst er utlignet, som betyr at begge boltene belastes likt. Denne utligningen kan man gjøre med en vanlig slynge. Når man bruker en slynge til utligning er det viktig at begge dele i slynga belastes. Den statiske slyngen har en høy bruddstyrke ved statisk drag, men tåler mindre ved rykk belastning.
Buldring
Når det gjelder sikring ved buldring er det ikke utviklet en NKF standard, men sikring er likevell viktig. Sikringen kalles for spotting. Spotteren, skal i hovedsak passe på at padsa (klatremattene) ligger i fallsonen til klatreren. I tillegg passe på at dersom klatreren faller forsøke å skåne fallet så mye som mulig. Sptting er på samme måte som håndverk ved klippeklatring en metode og teknikk som må øves på. Det krever øvelse og forstå fallretningen til klatreren, og plassere seg riktig i forhold til fallet og terrenget. Padene man bruker ute er også langt mindre en tjukkasen man finner inne i Sognehallen, dette gjør at konsekvensen ved et falle kan være større. klatreren må kontinuerlig vurder sannsynligheten for fall, opp mot konsekvensen og risikoen.
Litteraturliste
Hagen, H. & Wiik, O.R (2005) Metodesett - Norges klatreforbund
Norges klatreforbund (2016) NKF kursmal inne til ute
Norges klatreforbund (2015) NKF kursmal grunnkurs ute
Inne til ute
Klippeklatring
For å holde kurs og drive organisert vegledning i klatring kreves det instruktørutdannelse fra Norges klatreforbund (NKF) og Norsk fjellsportforum (NF). For å drive innendørs veglednig kreves kun godkjenning av NKF, men for å drive kursing og vegledning i klatring ute på klippe kreves en godkjenning av NF. Denne utendørs instruktørstigen til NF har 7 trinn som kvalifiserer til ulike undervisning og vegledning, fra boltet klippeklatring, til guiding i eksponert vinterfjell. Det vi gjorde de fire dagene på Kvam var boltet sports klatring.
Den største forskjellen fra inne til ut klatring er risikomomentet. Inne i Sognhallen er klatringen mer tilrettelagt, Veggen, boltene, og taka sjekkes regelmessig for å ivareta sikkerhet, utendørs skjer ikke den samme rutine kontrollen. Dette betyr at det settes et høye krav til klatreren om egen kunnskap om hva som er sikkert eller ikke. Tilkomst til klippen og toppankrene kan også være utsatt, noe som gjør at klatreren selv må kontinuerlig vurdere risikoen, og gjøre tiltak for å sikre seg. Derfor lærer vi å rigge gelender tau, som kan settes opp for å krysse et utsatt området dersom man skal gå fram til et rapellfeste. I løpet av dagen gjennomgikk vi det samme som man vil gjøre på et NKF kurs som heter ''fra inne ti lute'', der deltagerene skal gjøre seg trygge til klippeklatring.
Gjennom de fire dagene på Kvam ble det gjennomgått NKF's metodesett for rigging av rapellfeste og toppanker, samt træing av toppanker. Dette ble gjort i henhold til NKF's metodesett, Mer om det kan leses her: file:///C:/Users/161018/Downloads/NKF_metodesett_2005.pdf.
De to første dagene var i all hovedsak teoretisk om utstyr, rapell og toppfester og håndverk. Dette skulle gi et utgangspunkt for mer og trygg klatring de to neste dagene. Både NF og NKF understreker i sine kursmaler at fire slike dager ikke er noen forsikring for trygg klatring, men dette gir nok grunnlag til at klatrere skal kunne vurdere situasjoner, og løse dem på en forsvarlig måte (NKF, 2015)
NKF og NF har utviklet et metodesett og en standard som gjør at alle som gjennomfører kurs i Norge får den samme opplæringen. Denne standardiseringen er med på å skape en sikkerhet både for kursholdere og deltagere, der instruktørene kan framvise en metode med tyngde i en nasjonal standard (Hagen & Wiik, 2005).
Et grunnleggende hovedprinsipp som må presiseres under kurs og som kommer tydelig fram i metodesettet, omhandler å alltid være sikret i to uavhengige punkter. Med dette som utgangspunkt kreves spesielle metoder for å ivareta prinsippet. Dette betyr at et godkjent toppanker består av to bolter, som også helst er utlignet, som betyr at begge boltene belastes likt. Denne utligningen kan man gjøre med en vanlig slynge. Når man bruker en slynge til utligning er det viktig at begge dele i slynga belastes. Den statiske slyngen har en høy bruddstyrke ved statisk drag, men tåler mindre ved rykk belastning.
Buldring
 |
| Bilde fra Lofoten |
Litteraturliste
Hagen, H. & Wiik, O.R (2005) Metodesett - Norges klatreforbund
Norges klatreforbund (2016) NKF kursmal inne til ute
Norges klatreforbund (2015) NKF kursmal grunnkurs ute
Kommentarer
Legg inn en kommentar