Hurrungane
I uke 17 dro vi på en noe forkortet tur til Hurrungane i Jotunheimen. Turen skulle i utgangspunktet går over tra dager fra mandag 23. april til onsadg 25. Men grunnet krevende vær og snøforhold ble turen forkortet, og mandagen ble avlyst. Turen skulle inneholde repetisjon av redning på bre, samt teoretisk og pratkisk tilnærming til bruk av GPS, teknikker rundt utglidning på snø og snøbakketekenikk, og toppturer i området.
Innlegget videre skal omhandle vurdering av skredfare på bakgrund av snø og værforhold og varsom.no sine anbefalinger.
Varsom.no
Varsom.no er en tjenseste som er levert i et samarbeid med NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), statens vegvesen og metrologisk institutt. Tjenesten er en nasjonal varsling om skred, både jord og snø, samt flom. Snøskredvarslingen oppdateres daglig i perioden mellom 1. desember og 31. mai. Varslene skal brukes som et tilleggsgrunnlag for vurdering av skredafren i fjellet. Varsom er tydlige med at varlingen er et hjelpemiddel, og ingen fasit, det kan inneholde feil og mangler, og det er opp til brukerene og turgåerene og selv vurdere farene i området man er. Men varslingen skjer etter internasjonal standar (varsom, u.å)
Endrigner i snødekekt
Nå når våren for alvor gjør sin innmarsj i fjellet med økende temperaturer og mer nedbør i form av regn endres snøforholda. Med økende temperaturer og fuktighet i snødekket får snøen andre egenskaper og oppfører seg anderledes ved påvirkning fra temperaturendringer, vind og nedbør, og ikke minst oss som skikjørere.
Ved en gjennomfuktig av snødekket grunnet økende temperatur og regn skjer det en metamorfose, en snøomvandling av krystallene i snødekekt. Avhening av hvor dypt gjennomfuktigen og omvandlingen går så viskes de tidligere lagene i snøen ut, og snøen blir mer homogen og består av smelteomvandlede storkornete snøkrystaller. Det homogene smelteomvandlede snødekket er svært stabilt når det er frossent, og veldig usabilt når det er tint. Dette gjør at skredfaren kan endres drastisk utover dagen, når temperaturen øker og tiner opp snøen. Opptiningen av snøen fører til at bindingene mellom krystallene smelter og snøen blir våt. Dersom bestanden av vann blir for stor og stabiliteten i snøen for svak i forhold til dens egenvekt vil oppleve naturlig utløste skred (Brattlien, 2015, Landrø, 2007).
Værvarselet for mandagen da turen egentliog skulle starte var høye temperaturer og nedbør i form av regn. Disse to farkorene ville fjennomfuktet snødekket, og økt skredafren betaktelig. Våte skred er svært vanskelig å forholde seg til fordi de utløses naturlig oftes uavhening av oss som skikjørere. Når snøens stabilitet er blitt så svak, slippers taket mellom bindningen og store tunge mengder snø kan raser, helt uten forvarsel. Regler om løsneområder og utløpsområdet blir også anderledes enn tørre skred, noe som også gjør at områder man annser som trygge for tørre skred ikke vil være det for våte skred (Brattlien, 2015) Værvarselet for Tirdag og Onsadg var meldg kaldere, noe som danner en refrysing snødekket og vil fungere som en stabililiserende faktor. Derfor kunne vil tilate oss å dra inn i området på Tirsdag og Onsdag.
Ved å ta i bruk varsom sine anbefalinger har man et større grunnlag for å gjøre egene vurderinger og valg om turområdet og rute. I tillegg må man selv ha kunnskap om snaødekkets egenskaper ved ulike væreforhold og vite hvordan været, med ulike temperaturer, nedbør og vind vil pårvikre utviklingen i snøen. Jeg hørete fra personer som var i Hurrungane på mandagen at snøen var veldig råtten og utabil. Dette var fordi den var gjennomfuktet. Det snødekekt vi opplevde på tirsdag, og spesielt onsdag var svært stabilt og bra å kjøre i. Dette var grunnet den stabiliserende refrysningen.
Litteraturliste
Brattlien, K. (2015) Den lille snøskred boka. Friflyt AS: Oslo
Landrø, M. (2007) Skredfare: Snøskred, risiko og redning. Friflyt AS: Oslo
Varsom. no (u.å) Om snøskredvarsling. Hentet 27.april 2018 fra: http://www.varsom.no/snoskredvarsling/om-snoskredvarslingen/
Innlegget videre skal omhandle vurdering av skredfare på bakgrund av snø og værforhold og varsom.no sine anbefalinger.
Varsom.no
Varsom.no er en tjenseste som er levert i et samarbeid med NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), statens vegvesen og metrologisk institutt. Tjenesten er en nasjonal varsling om skred, både jord og snø, samt flom. Snøskredvarslingen oppdateres daglig i perioden mellom 1. desember og 31. mai. Varslene skal brukes som et tilleggsgrunnlag for vurdering av skredafren i fjellet. Varsom er tydlige med at varlingen er et hjelpemiddel, og ingen fasit, det kan inneholde feil og mangler, og det er opp til brukerene og turgåerene og selv vurdere farene i området man er. Men varslingen skjer etter internasjonal standar (varsom, u.å)
Endrigner i snødekekt
Nå når våren for alvor gjør sin innmarsj i fjellet med økende temperaturer og mer nedbør i form av regn endres snøforholda. Med økende temperaturer og fuktighet i snødekket får snøen andre egenskaper og oppfører seg anderledes ved påvirkning fra temperaturendringer, vind og nedbør, og ikke minst oss som skikjørere.
Ved en gjennomfuktig av snødekket grunnet økende temperatur og regn skjer det en metamorfose, en snøomvandling av krystallene i snødekekt. Avhening av hvor dypt gjennomfuktigen og omvandlingen går så viskes de tidligere lagene i snøen ut, og snøen blir mer homogen og består av smelteomvandlede storkornete snøkrystaller. Det homogene smelteomvandlede snødekket er svært stabilt når det er frossent, og veldig usabilt når det er tint. Dette gjør at skredfaren kan endres drastisk utover dagen, når temperaturen øker og tiner opp snøen. Opptiningen av snøen fører til at bindingene mellom krystallene smelter og snøen blir våt. Dersom bestanden av vann blir for stor og stabiliteten i snøen for svak i forhold til dens egenvekt vil oppleve naturlig utløste skred (Brattlien, 2015, Landrø, 2007).
Værvarselet for mandagen da turen egentliog skulle starte var høye temperaturer og nedbør i form av regn. Disse to farkorene ville fjennomfuktet snødekket, og økt skredafren betaktelig. Våte skred er svært vanskelig å forholde seg til fordi de utløses naturlig oftes uavhening av oss som skikjørere. Når snøens stabilitet er blitt så svak, slippers taket mellom bindningen og store tunge mengder snø kan raser, helt uten forvarsel. Regler om løsneområder og utløpsområdet blir også anderledes enn tørre skred, noe som også gjør at områder man annser som trygge for tørre skred ikke vil være det for våte skred (Brattlien, 2015) Værvarselet for Tirdag og Onsadg var meldg kaldere, noe som danner en refrysing snødekket og vil fungere som en stabililiserende faktor. Derfor kunne vil tilate oss å dra inn i området på Tirsdag og Onsdag.
Ved å ta i bruk varsom sine anbefalinger har man et større grunnlag for å gjøre egene vurderinger og valg om turområdet og rute. I tillegg må man selv ha kunnskap om snaødekkets egenskaper ved ulike væreforhold og vite hvordan været, med ulike temperaturer, nedbør og vind vil pårvikre utviklingen i snøen. Jeg hørete fra personer som var i Hurrungane på mandagen at snøen var veldig råtten og utabil. Dette var fordi den var gjennomfuktet. Det snødekekt vi opplevde på tirsdag, og spesielt onsdag var svært stabilt og bra å kjøre i. Dette var grunnet den stabiliserende refrysningen.
Litteraturliste
Brattlien, K. (2015) Den lille snøskred boka. Friflyt AS: Oslo
Landrø, M. (2007) Skredfare: Snøskred, risiko og redning. Friflyt AS: Oslo
Varsom. no (u.å) Om snøskredvarsling. Hentet 27.april 2018 fra: http://www.varsom.no/snoskredvarsling/om-snoskredvarslingen/
Kommentarer
Legg inn en kommentar