Veg-Gleder tur

Fra tirsdag 3. oktober til fredag 5. oktober skulle vi på vegleder tur med friluftslivsklassene. Martin Denk og meg var satt som Vegledere på turen og fikk med oss 6 flotte mennesker fra B1 og B2. Vi hadde planlagt en lav terskel tur i området rundt Lingsete og Dueskard ute ved Haukåsen. Vi ønsket å bruke denne turen for å åpne opp en ny dimensjon av friluftsliv for B1 og B2 studenten. Der vi forsøkte å legge tilrette for ettertanke og tid til å dvele over tanker og følelser. Marting og meg oppfordret til å dra på en tur uten mye ekstra utstyr, men bruke enkelt og basic utstyr slik at vi kunne bruke mer tid på tilstedeværelse i naturen. Vi ville fremme tankene om et rikt liv med enkle midler i naturen.

Målene for turen:

• Langsommere, mykere, dypere –  Få innblikk i det tradisjonelt friluftsliv.
• Skape gode samtaler og ettertanke om vårt forhold til natur.
• Være på tur – fokus på tilstedeværelse – Stille vandring.
• Sporløs ferdsel.
• Få et innblikk dypøkologien til Næss– Et rikt liv med enkle midler.'

Teksten videre skal omhandle dypøkologi og litt og det tradisjonelle friluftslivets påvirkning på følelsene våre.

Dypøkologi er fundamentet i Arne Næss sin tenking om forholde mellom mennesket og natur. Arne påsto at alt henger sammen med dypøkologien,og at det derfor utgjør en tydelig grunnstein i hans liv. Den dypøkologiske bevegelsen vokste fram fra Arnes økosofi, med opponerende tenker om at naturen har verdi, uavhengig om den har nytteverdi for mennesket. I boka Dyp glede av P. I. Haukeland fra 2008 skriver ha at Arne hadde 8 sentrale punkter som utgjorde hans filosofi, disse 8 punktene henger tydelig sammen med de dypøkøkolgiske verdiene.

1.  Positiv fornemmelse av usikkerhet, feilbarhet og mangfold
2. Spinoza
3.  pluralisme og possibilisme
4.  Pyrrhonisk skeptisisme.
5.  Gandhistisk ikkevold
6. Empirisk samantikk
7. Gestaktontoligien
8.  Økosofi og Tvergastein

Morgestund med Zapffe og snø

Gjennom disse 8 punktene kommer dypøkolgoen fram gjennom ikkevoldelig aksjoner det alt er mulig. Der den possibillistiske holdningen om at alt er mulig, dersom man har ulike perspektiver (Pluralisme), kommer fram gjennom den evig positiv holdning til. At selv om vi er starten på, og selve problemet i økokrisen, kan vi også være løsningen, med riktige perspektiver på lang sikt.  Hans iboende  nysgjerrighet og skepsis til fastsatt dogmatikk  utgjorde i kombinasjon det han omtalte som pyrronisk skeptisisme. Arne var opptatt av å selv teste ut om utsagn holdt mål i praksis, og ikke sto fram som tomme teorier, der kommer den empirisk semantikk inn i bildet.

Med stor inspirasjon fra Spinoza (1632-1677) hentet han ideer om vår indre stemme (ratio) vil ledere oss til aktive positive følelser og handlinger. Gestaltontologien gir uttrykk for hvordan vi oppfatter oss selve og naturen gjennom direkte sansing og følelse. Der vårt forhold er knytt sammen på et dypt nivå. Disse punktene ble utformet på ulik tid i Arnes lange livsløp, og kom sammen og formet dypøkolgien i 1974.

I løpet av turen ønsket vi å la følelsene styre hvor vi skulle gå. Det ble etter den demokratisk og dynamisk gruppeprosess enighet om at vi skulle endre litt i planen. Vi valgte å ikke gå så langt, fordi været var krevende. Dette gjorde at noen av målene og holdningen vi ønsket å få fram utgikk til fordel for å være tørr og varm. Det vi ønsket å få fram ved stille vandring og vandring på følelse var å vise at i det området vi var, hvor objektive farer ikke er til stedet kan man la følelsene få fritt spillerom. Eksponering, rutevalg, og tid er ikke tilstede, vi kan derfor skru av alle disse oppmerksomhets mekaniskemne vi har tilegnet oss, reglene og rutinene for å se etter terrengfeller, stensprang, bresprekker eller bølger, kan legges til side og fokusere kan gli over på indre følelser og samtale med naturen, her og nå. Vi forsøkte å legge opp til dette ved å la hver student styre sine behov. Men alle var likevel bevist på at dersom vi ønsket noe, måtte man selv ta tak. Gjennom dagene forsøkte vi å oppfordre til samtale og ettertanke men høytlesning fra Peter W. Zapffes obligatoriske friluftslivsbok; Barske Glæder. Vi leste Avskjed med Gaustad, og Farvell Norge, som er to tekster som virkelig tar opp tematikken om tilrettelegging og utbedring av naturen i menneskets favør. tekstene er skrevet i et vanskelig språk, noe som gjorde at samtalene ble relativt stillegående.  

Denne overgangen til et følelsebasert friluftsliv kommer mer tilsyn ved i det tradisjontelles friluftslivet. På det tidspunkt man klarer å se bort i fra klokke og tid øker vår følelse av tilstedeværelse i øyeblikket. Det moderne friluftslivet setter det større krav til kunnskap om naturen for å vite om forholda er trygge. I det moderne friluftslivet er ofte naturfølelsen byttet ut med konkret naturkunnskap, vi vil tilbake til røttene, og drive et friluftsliv basert på følelse.

I ettertid kommer det fram at vår rolle som vegleder kunne vært mer intrigerende og direkte i den form at vi kunne gitt mer konkrete oppgaver som gav et større spillerom for å utvikle samtalen med naturen. For de de seks studentene var det nye måter å drive friluftsliv på, der vi kanskje burde innledet mer til hvordan man kan komme i kontakt med naturen på et dypere følelsemessing plan.

Litteratur

Haukeland, P., Ness, O., & Næss, A. (2008). Dyp glede : Med Arne Næss inn i dypøkologien. Oslo: Flux forl.

·         Zapffe, P. (2012). Barske glæder og andre temaer fra et liv under åpen himmel. Oslo: Cappelen Damm.