Egenferd i Hemsedal
I uke 15 dro Espen, Kristian og jeg på en egenderd i Hemedals området. Området vi skulle gå i var nord øst for Hemsedal, i fjellet rundt Skogshorn og Randastongi. Vi hadde et ønske om å gå inn til Hestebotten for å se på mulighetene for frikjøring på ski og brett ved en senere annledning. Det var et av hvoedargumentene for å legge turen i dette området.
Egenferden var en tur med litt andre forutsetninger en andre vinterturer i regi av skolen. Gruppen var minder, og vi sto selv for planlegging og gjennomføring av hele turen. Vi tre i gruppen har nå tilegenet oss en del erfaring gjennom tidligere turer i regi av skolen, så det passet bra med en ny utfordring og en andeledes type tur.
Videre i inlegget skal jeg skrive om turplanlegging og spontan regulering av turplan for kunne gjennomføre en tur etter evne.
Målene våre ved denne turen omhandlet hvordan vi kunne lage en god turplan, og gjøre gode trygge veivalg for å unngå skredterreng og utløpsområdet. I tillegg til å forbedre ferdighetene omkring navigering i vinterfjellet.
Dag en startet med total whiteout, så navigeringsferdighetene ble virkelig satt på prøve allerede fra føste skritt.
Når det gjelder selve planleggingen av turen ble dete gjort etter Horgesns (2010) beskrivelse av Mutters 3x3 filter modell. Der planleggingen skjer med vruderinger ut ifra det meldte vær og snøforhold i regionen, terrenget vi skal bevege oss i, samt gruppesammensetningen. Planleggingen og vurderingen man gjør i forkant legger grunnlag for noen forventninger om turen. Når man ankommer den lokasjonen turen skal foregå i, må disse planen og forventinngen revurderes igjen utifra været/snø, terrenget, og gruppen. En slik revurderingsprossess skal kontinuerlig gi når man beveger seg sonalt i terrenget.
Det gikk fort opp for oss at den planlagte etappen på dag 1 måtte kortes inn ettersom værforholda ikke var slik vi hadde forventet. Fulstendig whitout, våt og tung snø gjorde at vi tempoet ble sterkt redusert. Dag 1 ble 8 km kortere enn planlagt, noe som gjorde at dag 2 som i utgangspunktet fra den lengste etappen på 17 km måtte bli veldig land dersom vi skulle klare å gjennomføre turen etter planen. Etter en god diskusjon om hvordan ferden videre skulle kunne gjennomføres ble vi eninge om å endre hele ruten til en kortere tur, etersom det også på dag 2 mest sansynlig ville være krevende værforhold og svært tung snø.
Etter vi ble enige om hvor den nye ruten kunne legges for å fortsette å ungå skredterreng ble nye forvenitnger lagt til grunn. Disse nye forventningen ble på ny tatt opp revurderinger forløpende videre på turen. En slik filter modell og konsekvenstenking av våre veivalg skal man kunne gjøre at vi ta trygge beslutninger og unngår skredterreng.
Kontrastene i vinterfejellet er store. Været og føret shar en større betydning både på det fysiske ved forflyttnig og ikke minst det mentale. den tunge snøen og dårlige sikten den første dagen gjorde at hvertfall mitt humør ikke var på topp. Men utover på dag to kom solen fram og snøen ble betraketlig lettere å gå i, noe som hadde enorm betydning både for humør og fysisk form. Jeg blir sterkt påvirket av hvordan naturens opptreden virker på mine følelser. Men en ting var alltid bra, selv om føret og værforholdene sugde, og det var turkameratene.
Takk for turen.
Litteraturliste
Horgen, A. (2010) Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget
Egenferden var en tur med litt andre forutsetninger en andre vinterturer i regi av skolen. Gruppen var minder, og vi sto selv for planlegging og gjennomføring av hele turen. Vi tre i gruppen har nå tilegenet oss en del erfaring gjennom tidligere turer i regi av skolen, så det passet bra med en ny utfordring og en andeledes type tur.
Videre i inlegget skal jeg skrive om turplanlegging og spontan regulering av turplan for kunne gjennomføre en tur etter evne.
Målene våre ved denne turen omhandlet hvordan vi kunne lage en god turplan, og gjøre gode trygge veivalg for å unngå skredterreng og utløpsområdet. I tillegg til å forbedre ferdighetene omkring navigering i vinterfjellet.
Dag en startet med total whiteout, så navigeringsferdighetene ble virkelig satt på prøve allerede fra føste skritt.
Når det gjelder selve planleggingen av turen ble dete gjort etter Horgesns (2010) beskrivelse av Mutters 3x3 filter modell. Der planleggingen skjer med vruderinger ut ifra det meldte vær og snøforhold i regionen, terrenget vi skal bevege oss i, samt gruppesammensetningen. Planleggingen og vurderingen man gjør i forkant legger grunnlag for noen forventninger om turen. Når man ankommer den lokasjonen turen skal foregå i, må disse planen og forventinngen revurderes igjen utifra været/snø, terrenget, og gruppen. En slik revurderingsprossess skal kontinuerlig gi når man beveger seg sonalt i terrenget.
3X3 Filter modell
Vær og snøforhold
|
Terreng
|
Menneske
|
|
Turplanlegging
Regional
|
Værmelding:
Varsom:
|
Kart
Bratthet
Terreng
lokalkjennskap
|
Gruppe
Kunnskap
Erfaring
utstyr
|
Områdevurdering
lokal
|
Alarmtegn
Snø
Vind
temperatur
|
Vurdere
terrenget på avstand
lokalkjennskap
|
Stemning i
gruppa
Motivasjon
Andre i
området
|
Enkelthengvurdering
sonal
|
Stemmer det
vi tenkte?
Hva er
andeledes?
|
Sikt
Bratthetsmåling
MOH
terrengformasjon
|
Avstands
vurdering
Motivasjon
konsekvenstenking
|
Det gikk fort opp for oss at den planlagte etappen på dag 1 måtte kortes inn ettersom værforholda ikke var slik vi hadde forventet. Fulstendig whitout, våt og tung snø gjorde at vi tempoet ble sterkt redusert. Dag 1 ble 8 km kortere enn planlagt, noe som gjorde at dag 2 som i utgangspunktet fra den lengste etappen på 17 km måtte bli veldig land dersom vi skulle klare å gjennomføre turen etter planen. Etter en god diskusjon om hvordan ferden videre skulle kunne gjennomføres ble vi eninge om å endre hele ruten til en kortere tur, etersom det også på dag 2 mest sansynlig ville være krevende værforhold og svært tung snø.
Etter vi ble enige om hvor den nye ruten kunne legges for å fortsette å ungå skredterreng ble nye forvenitnger lagt til grunn. Disse nye forventningen ble på ny tatt opp revurderinger forløpende videre på turen. En slik filter modell og konsekvenstenking av våre veivalg skal man kunne gjøre at vi ta trygge beslutninger og unngår skredterreng.
Kontrastene i vinterfejellet er store. Været og føret shar en større betydning både på det fysiske ved forflyttnig og ikke minst det mentale. den tunge snøen og dårlige sikten den første dagen gjorde at hvertfall mitt humør ikke var på topp. Men utover på dag to kom solen fram og snøen ble betraketlig lettere å gå i, noe som hadde enorm betydning både for humør og fysisk form. Jeg blir sterkt påvirket av hvordan naturens opptreden virker på mine følelser. Men en ting var alltid bra, selv om føret og værforholdene sugde, og det var turkameratene.
Takk for turen.
Litteraturliste
Horgen, A. (2010) Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget
Kommentarer
Legg inn en kommentar