Vinterfjellet
En tur over Hemsedalsfjellet
I uke 6 dro vi på en tur som skulle gå over Hemsedalsfjellet. Det var en tur på rett under 70 km, som skulle ta fem dager og fire netter. Turen ble gått med fjellski, pulk og bolig i telt. For meg er dette den lengste turen både i antall døgn og avstand jeg har gjort på vinterstid. Slik var det nok for mange. Kunnskapen i gruppen var delt. Alle med litt erfaring fra tidligere vinter skogstur, og noen med mer erfaring fra tidligere. Turen starten ved Breistølen som ligger langs veien, nord for Hemsedal. Derfra gikk vi litt vestover inn i fjellet for å rask komme oss unna sivilisasjon. Dagsetappene var overkommelig for alle, med den lengste distansen på rundt 17 km, i relativt flatt terreng. Alle gruppene lagde egne turplaner å egne mål for turen. Min gruppe som besto av Martin, Eira og mer hadde lagd oss disse målene:
- Utbedre kunnskap om orientering i vinterfjellet - Kart, kompass, GPS
- Forbedre rutiner ved rigging og riving av camp + Camp rutiner
- Forflytte oss rask og effektivt som gruppe
- Ha god kroppstemperatur - Ikke svette, ikke fryse
Videre i innlegget kommer det mer om orientering i vinterfjellet og tips og triks rundt camp rutiner.
Orientering i vinterfjellet
Å bruke kart og kompass til orientering kan være vanskelig nok på sommerstid. I vintermånedene vil snøen dekkedekke til landskapet og viske ut ledelinjer eller holdepunkter å gjøre det enda vanskelige å ha kartkontakt. Det krever mer trening, og spesielt på vinterfjellet kan GPS være en god sikkerhet å ha med (Horgen, 2010). Den kan brukes som et hjelpemiddel dersom man har mistet kartkontakten, eller ulykker skjer. Vi hadde med GPS, men brukte den kun ved behov, da vi ikke var sikre på hvor vi var. GPS'en gir oss koordinater som forteller nøyaktig hvor vi er, da kan du finne koordinatene på kartet, og ta ut nye kompass kurs fram mot målet.
Horgen (2010) hevder det er avgjørende å ''kroppsliggjøre'' kartet, det man må lese kartet opp imot terrenget, og klare å skape en forståelse av hva kartet forteller. En ting er å forstå kartets tegn, målestokk og ekvidistanse per definisjon noe annet er å inngående kjennskap til hvordan kartet avbilder terrenget. Denne kjennskapen og forståelsen må være bedre utviklet for å klare å tyde karter riktig på vinterfjellet.
Når det er god sikt er det lettere å finne gode holdepunkter og ledelinjer som fungerer som referanser på hvor vi er til en hver tid. Å danne forventninger om hvordan terrenget på turen kommer til å være, gjør det lettere å opprettholde kartkontakten, å det blir tydeligere om man går feil, og havner i et annet terreng. Ved lite eller ingen sikt er orientering svært krevende. Her må man bruke alle sanser fordi synet ikke hjelper. Kompasset forteller retning, du må kjenne om du går i en helling, å telle antall skritt, eller vite hvilket hastighet man går i og tiden man bruker på gitte avstander er lurt vite hvor du er og for å treffe det målet man ønsker.
ved dårlig sikt kan det være vanskelig å finne gode ledelinjer. Ledelinjer kan være svært viktig å holde for å gå i riktig retning. Ved whithout kan er det vanskelig å gå en rett linje. Man begynner fort å skrå i en retning, hvilken retning man skrår kan være bra å vite om seg selv for å unngå dette.
All orientering omhandler å gjøre gode veivalg. På vinterfjellet er gode trygge veivalg svært viktig for å kommer fram sikkert. Veivalg gjøres primært på bakgrunn av to faktorer: Sikkerhet og overskudd. Vi skal ferdes trykt, med tanke på skred, og utløp soner og andre farer, og vi ønsker å ta oss fram til målet via den letteste veien (Horgen, 2010)
Tips og triks i camp
Når man setter opp en vinter camp er det ekstra viktig å tenke gjennom hvor man setter teltet. Det er ideelt å ligg lavt i terrenget, gjerne i en leside for vinden. Man må også være sikker på at campen ligger utenfor alle utløpes områder for skred. Dette kan måles med klinometer, og må ligge med en posisjon på minst 21 grader vekk fra en overhengende fjellside det det potensielt kan gå skred. Teltet bør settes opp slik at inngangen er vekk fra vinden, og at teltets smaleste ende står opp mot viden, for å minimere vindfanget (Horgen, 2010).
På dagtid når man er i aktivitet holder man lettere varmen, men mange opplever å fryse på natten. En god sovepose, som ikke er for stor er viktig. Ved å isolere mot varmetap til snøen holder man bedre på varmen gjennom natten. Ett vanlig luft liggeunderlag er en kilde til varmetap. Lufta inni underlaget kjøles ned av snøen, og ''stjeler'' varmen fra deg. Luftunderlag med dun, eller underlag uten luft er å anbefale eller gjene begge deler for å skape ekstra god isolasjon. I tillegg er det fint å ha en varm kropp før du legger deg i for natten. Spis eller drikk noe varmt før du legger deg. Ved å gå på do for du legger deg slipper du å gjøre det på natten, og kroppen har mer energi på å bruke på varme når du ikke må drite. En varme flaske i soveposen holder temperaturen om natten, og vannet fryser ikke til neste morgen (Norsk friluftsliv, 2016).
Dette var en tur som var utfordrende for mange. Dagsetappene lange, og man ble sliten. Det var likevel mye tid til hvile på kvelden, så kroppene ble godt restituert til neste dag. For meg knuste denne turen alle tidligere rekorder om lengde og antall døgn på vinterfjellet, derfor var det deilig å kjenne at jeg hadde bra med overskudd hver dag. Været var upåklagelig og svært tilgivende, noe som gjorde turen overkommelig for alle. Hemsedalsfjellet har som rykte for å være vindblåst å kaldt, men uke 6 i 2018 var et unntak. Vi opplevde sol, og relativ vindstille helt til siste dagen, da heldigvis fikk litt without. Alt i alt en godt tur.
Literaturliste
Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget
Norsk friluftsliv (2016, 4. november). Gode tips for vintertelting. Hentet 27. februar 2018 fra: https://www.norskfriluftsliv.no/gode-tips-for-vintertelting/
I uke 6 dro vi på en tur som skulle gå over Hemsedalsfjellet. Det var en tur på rett under 70 km, som skulle ta fem dager og fire netter. Turen ble gått med fjellski, pulk og bolig i telt. For meg er dette den lengste turen både i antall døgn og avstand jeg har gjort på vinterstid. Slik var det nok for mange. Kunnskapen i gruppen var delt. Alle med litt erfaring fra tidligere vinter skogstur, og noen med mer erfaring fra tidligere. Turen starten ved Breistølen som ligger langs veien, nord for Hemsedal. Derfra gikk vi litt vestover inn i fjellet for å rask komme oss unna sivilisasjon. Dagsetappene var overkommelig for alle, med den lengste distansen på rundt 17 km, i relativt flatt terreng. Alle gruppene lagde egne turplaner å egne mål for turen. Min gruppe som besto av Martin, Eira og mer hadde lagd oss disse målene:
- Utbedre kunnskap om orientering i vinterfjellet - Kart, kompass, GPS
- Forbedre rutiner ved rigging og riving av camp + Camp rutiner
- Forflytte oss rask og effektivt som gruppe
- Ha god kroppstemperatur - Ikke svette, ikke fryse
Videre i innlegget kommer det mer om orientering i vinterfjellet og tips og triks rundt camp rutiner.
Orientering i vinterfjellet
Å bruke kart og kompass til orientering kan være vanskelig nok på sommerstid. I vintermånedene vil snøen dekkedekke til landskapet og viske ut ledelinjer eller holdepunkter å gjøre det enda vanskelige å ha kartkontakt. Det krever mer trening, og spesielt på vinterfjellet kan GPS være en god sikkerhet å ha med (Horgen, 2010). Den kan brukes som et hjelpemiddel dersom man har mistet kartkontakten, eller ulykker skjer. Vi hadde med GPS, men brukte den kun ved behov, da vi ikke var sikre på hvor vi var. GPS'en gir oss koordinater som forteller nøyaktig hvor vi er, da kan du finne koordinatene på kartet, og ta ut nye kompass kurs fram mot målet.
Horgen (2010) hevder det er avgjørende å ''kroppsliggjøre'' kartet, det man må lese kartet opp imot terrenget, og klare å skape en forståelse av hva kartet forteller. En ting er å forstå kartets tegn, målestokk og ekvidistanse per definisjon noe annet er å inngående kjennskap til hvordan kartet avbilder terrenget. Denne kjennskapen og forståelsen må være bedre utviklet for å klare å tyde karter riktig på vinterfjellet.
Når det er god sikt er det lettere å finne gode holdepunkter og ledelinjer som fungerer som referanser på hvor vi er til en hver tid. Å danne forventninger om hvordan terrenget på turen kommer til å være, gjør det lettere å opprettholde kartkontakten, å det blir tydeligere om man går feil, og havner i et annet terreng. Ved lite eller ingen sikt er orientering svært krevende. Her må man bruke alle sanser fordi synet ikke hjelper. Kompasset forteller retning, du må kjenne om du går i en helling, å telle antall skritt, eller vite hvilket hastighet man går i og tiden man bruker på gitte avstander er lurt vite hvor du er og for å treffe det målet man ønsker.
ved dårlig sikt kan det være vanskelig å finne gode ledelinjer. Ledelinjer kan være svært viktig å holde for å gå i riktig retning. Ved whithout kan er det vanskelig å gå en rett linje. Man begynner fort å skrå i en retning, hvilken retning man skrår kan være bra å vite om seg selv for å unngå dette.
All orientering omhandler å gjøre gode veivalg. På vinterfjellet er gode trygge veivalg svært viktig for å kommer fram sikkert. Veivalg gjøres primært på bakgrunn av to faktorer: Sikkerhet og overskudd. Vi skal ferdes trykt, med tanke på skred, og utløp soner og andre farer, og vi ønsker å ta oss fram til målet via den letteste veien (Horgen, 2010)
Tips og triks i camp
Når man setter opp en vinter camp er det ekstra viktig å tenke gjennom hvor man setter teltet. Det er ideelt å ligg lavt i terrenget, gjerne i en leside for vinden. Man må også være sikker på at campen ligger utenfor alle utløpes områder for skred. Dette kan måles med klinometer, og må ligge med en posisjon på minst 21 grader vekk fra en overhengende fjellside det det potensielt kan gå skred. Teltet bør settes opp slik at inngangen er vekk fra vinden, og at teltets smaleste ende står opp mot viden, for å minimere vindfanget (Horgen, 2010).
På dagtid når man er i aktivitet holder man lettere varmen, men mange opplever å fryse på natten. En god sovepose, som ikke er for stor er viktig. Ved å isolere mot varmetap til snøen holder man bedre på varmen gjennom natten. Ett vanlig luft liggeunderlag er en kilde til varmetap. Lufta inni underlaget kjøles ned av snøen, og ''stjeler'' varmen fra deg. Luftunderlag med dun, eller underlag uten luft er å anbefale eller gjene begge deler for å skape ekstra god isolasjon. I tillegg er det fint å ha en varm kropp før du legger deg i for natten. Spis eller drikk noe varmt før du legger deg. Ved å gå på do for du legger deg slipper du å gjøre det på natten, og kroppen har mer energi på å bruke på varme når du ikke må drite. En varme flaske i soveposen holder temperaturen om natten, og vannet fryser ikke til neste morgen (Norsk friluftsliv, 2016).
Dette var en tur som var utfordrende for mange. Dagsetappene lange, og man ble sliten. Det var likevel mye tid til hvile på kvelden, så kroppene ble godt restituert til neste dag. For meg knuste denne turen alle tidligere rekorder om lengde og antall døgn på vinterfjellet, derfor var det deilig å kjenne at jeg hadde bra med overskudd hver dag. Været var upåklagelig og svært tilgivende, noe som gjorde turen overkommelig for alle. Hemsedalsfjellet har som rykte for å være vindblåst å kaldt, men uke 6 i 2018 var et unntak. Vi opplevde sol, og relativ vindstille helt til siste dagen, da heldigvis fikk litt without. Alt i alt en godt tur.
Literaturliste
Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget
Norsk friluftsliv (2016, 4. november). Gode tips for vintertelting. Hentet 27. februar 2018 fra: https://www.norskfriluftsliv.no/gode-tips-for-vintertelting/
Kommentarer
Legg inn en kommentar