Veileder tur i Jostedalen
I uke 40 var det satt av tre dager til veileder tur. Dette er en spesiell type tur der elever fra alle åra på bachelor løpet i friluftsliv er på tur sammen. Turen er planlagt og arrangert av elever på 3. året, det er en av mange turer for oss på andre året og et valgfag for B1 studentene der frilufts studentene må være med på denne turen. Dette betyr at det er mennesker med svært ulik erfaringsbakgrunn samlet på samme tur. Både veilederne er ferske i sine oppgaver, og man kan oppleve at elevene heller ikke har mye erfaring med friluftsliv. Turen er i utgangspunktet ment som en lav terskel tur, noe som betyr at det ikke skal kreve så mye av deltageren. Det var en to netters overnattingstur i nærmiljøet rundt Sogndal.
Etter at vi var delt opp i en gruppe som besto av to veiledere fra 3. året, fire elever fra 2. året og 3 elever fra 1. året der en av dem er frilufts student og to av dem idrettstudenter, fikk vi presentert en relativt strabasiøs tur som skulle gå dypt inn i den vakre Jostedalen. I utgangspunktet sa turplanen at i løpet av de tre dagene skulle vi gå omlag 16 kilometer, noe som bør være helt overkommelig for de aller fleste. Dette var likevel en tur som skillet seg godt ut fra turer som andre grupper skulle på, der de skulle gå 500 meter for så å slå leir og grille pøler i to dager. Jeg tenkte i mitt stille sinn at dette kanskje ikke var en så lav terskel tur som de andre gruppene, og at sjansen for snø og dårlig vær i Jostedalen på den tida var rimelig stor, noe som kunne by på utfordringer, og nettopp det gjorde det. Videre i innlegg vil jeg skrive mer om planlegging av tur, og tilpassing og vurderinger etter vær forhold.
Solen tittet fram på kvelden, før den gikk den.
Foto: Tom Fransen
underveis- og risikovurdering
Som de ferske tur veiledere elevene på 3. året faktisk er så er det tøft at de velger å gjennomføre en litt mer krevende tur, men det var utfordrende både for dem og for oss som deltagere. Vi som går 2. året hadde fått ansvar for navigering, noe som burde være greit dersom det hadde vært sikt. Da vi starte å gå fra Styggevatnet snødde det tett og sikten var svært dårlig, noe det fortsatt med hele dagen og dagen etter. Uten sikt er navigering og rutevalg avansert i et ukjent terreng, dette betyr at ting tar tid, og de fem kilometeren vi skulle gå i løpet av dagen en ble til to kilometer som tok omlag 6 timer. Det ble hele veien gjort vurderinger og ført en åpen og direkte dialog angående rutevalg, retning og om vi evt. skulle snu og gå i et lavere terreng der sikten var bedre. Vi ble også rask enige om at den planlagte ruten var for lang for å gjennomføre, så vi fant et annet sted for å overnatte.
Fjellvettreglene er regler og råd sammensatt av DNT og Røde kors etter at det var en økende statistikk i ulykker i fjellet rundt påsken 1952 (Maske, 2016). Reglene står fortsatt sentralt i den norske frilufts tradisjonen og er gode huskeregler for å gjennomføre sikre turer. Evnen til å revurdere turen og endre målet underveis er en viktig del og noe som er gjennomgående i alle reglene. Dette var veilederne våre gode til, og og vi ble sammen i gruppa enige om at turen som egentlig skulle være totalt på 16 kilometer ble på omlag 5-6 kilometer fordi værforholda gjorde det svært krevende.
Det er ifølge Børge Ousland tre bærebjelker i en ekspedisjonen, uten at dette var en ekspedisjon i så måte, så oppfatter jeg bærebjelkene som de sammen. Bærebjelkene er forberedelse, erfaring og gjennomføringevne, og noe av det mest tidkrevende å skaffe seg er erfaring (Ousland, 2014).
Det var noen ganger i løpet av turen jeg tenkte at dersom noen faller å skader seg har vi et stort problem. Veien gjennom den snødekte steinura vi hadde klatret opp ville vært krevende å reversere, og spesielt med en skadet person. Men gruppen som var på tur hadde både godt humør, tross krevende forhold, var i god form og taklet motstanden bra. Vi var heldige med at gruppesammensetningen var som den var. Med litt uflaks i deltagere kunne turen ha blitt noe helt annet, men jeg tror alle sitter igjen med en god opplevelse.
Navigering
Det var vi i B2 som hadde ansvaret for å finne fram og orientere. Vi har hatt undervisning i kart og kompass og orientering, så i utgangspunktet er dette noe som burde gå fint. Men noe vi enda ikke har lært er orientering uten sikt i total white-out. selv om stien var markert både med turist foreningen ''T'' og gode varder var det i den dype snøen nesten umulig å se. Dette gjorde at navigeringen ble svært vanskelig. Vi prøvede å gå en del på kompasskurs, men det var også krevende fordi det var vanskelig å finne noen synlige holdepunkt å gå mot. Veilederne var flinke på å gi oss den tiden vi trengte for å gjøre veivalg og grep inn dersom de måtte. Å bli flink til å navigere tar tid, og det krever at man går litt feil, det fikk vi virkelig kjenne på i løpet av turen. Ofte får man følelsen av å miste retningssansen, og på et tidspunkt sa mitt indre kompass at vi gikk i totalt feil retning, mens det fysiske kompasset sa noe annet, da blir man litt usikker. Det ble sammenlignet kompasskurser, og diskutert retninger og etter mange nok timer fant vi fram.
Avslutning
Det ble en god og spennende tur. Jeg stiller et spørsmål ved om det egentlig var en lav terskel tur. Det var en tur som innebar utfordringer både for oss deltagere og for veilederne. Ved å revurdere og endre på planene så ble turen en god opplevelse for alle. Men det kunne fort ha blitt veldig problematisk dersom det hadde skjedd en skade. Jeg er imponert over humøret og stemningen i gruppa, Jeg er glad for at gruppen opprettholdt humør og at vi klarte å ha en god dialog tross litt motgang.
Takk for turen.
Referasner
Maske, J. (2016. 15.feb). Fjellvettregler for en ny tid. Hentet 20. oktober 2017 fra: https://www.dnt.no/artikler/nyheter/3597-fjellvettregler-for-en-ny-tid/
Ousland, B. (2014). Ekspidisjonshåndboka. Oslo: Gyldenal Norke forlag.
Etter at vi var delt opp i en gruppe som besto av to veiledere fra 3. året, fire elever fra 2. året og 3 elever fra 1. året der en av dem er frilufts student og to av dem idrettstudenter, fikk vi presentert en relativt strabasiøs tur som skulle gå dypt inn i den vakre Jostedalen. I utgangspunktet sa turplanen at i løpet av de tre dagene skulle vi gå omlag 16 kilometer, noe som bør være helt overkommelig for de aller fleste. Dette var likevel en tur som skillet seg godt ut fra turer som andre grupper skulle på, der de skulle gå 500 meter for så å slå leir og grille pøler i to dager. Jeg tenkte i mitt stille sinn at dette kanskje ikke var en så lav terskel tur som de andre gruppene, og at sjansen for snø og dårlig vær i Jostedalen på den tida var rimelig stor, noe som kunne by på utfordringer, og nettopp det gjorde det. Videre i innlegg vil jeg skrive mer om planlegging av tur, og tilpassing og vurderinger etter vær forhold.
Solen tittet fram på kvelden, før den gikk den.
Foto: Tom Fransen
underveis- og risikovurdering
Som de ferske tur veiledere elevene på 3. året faktisk er så er det tøft at de velger å gjennomføre en litt mer krevende tur, men det var utfordrende både for dem og for oss som deltagere. Vi som går 2. året hadde fått ansvar for navigering, noe som burde være greit dersom det hadde vært sikt. Da vi starte å gå fra Styggevatnet snødde det tett og sikten var svært dårlig, noe det fortsatt med hele dagen og dagen etter. Uten sikt er navigering og rutevalg avansert i et ukjent terreng, dette betyr at ting tar tid, og de fem kilometeren vi skulle gå i løpet av dagen en ble til to kilometer som tok omlag 6 timer. Det ble hele veien gjort vurderinger og ført en åpen og direkte dialog angående rutevalg, retning og om vi evt. skulle snu og gå i et lavere terreng der sikten var bedre. Vi ble også rask enige om at den planlagte ruten var for lang for å gjennomføre, så vi fant et annet sted for å overnatte.
Fjellvettreglene er regler og råd sammensatt av DNT og Røde kors etter at det var en økende statistikk i ulykker i fjellet rundt påsken 1952 (Maske, 2016). Reglene står fortsatt sentralt i den norske frilufts tradisjonen og er gode huskeregler for å gjennomføre sikre turer. Evnen til å revurdere turen og endre målet underveis er en viktig del og noe som er gjennomgående i alle reglene. Dette var veilederne våre gode til, og og vi ble sammen i gruppa enige om at turen som egentlig skulle være totalt på 16 kilometer ble på omlag 5-6 kilometer fordi værforholda gjorde det svært krevende.
Det er ifølge Børge Ousland tre bærebjelker i en ekspedisjonen, uten at dette var en ekspedisjon i så måte, så oppfatter jeg bærebjelkene som de sammen. Bærebjelkene er forberedelse, erfaring og gjennomføringevne, og noe av det mest tidkrevende å skaffe seg er erfaring (Ousland, 2014).
Det var noen ganger i løpet av turen jeg tenkte at dersom noen faller å skader seg har vi et stort problem. Veien gjennom den snødekte steinura vi hadde klatret opp ville vært krevende å reversere, og spesielt med en skadet person. Men gruppen som var på tur hadde både godt humør, tross krevende forhold, var i god form og taklet motstanden bra. Vi var heldige med at gruppesammensetningen var som den var. Med litt uflaks i deltagere kunne turen ha blitt noe helt annet, men jeg tror alle sitter igjen med en god opplevelse.
Navigering
Det var vi i B2 som hadde ansvaret for å finne fram og orientere. Vi har hatt undervisning i kart og kompass og orientering, så i utgangspunktet er dette noe som burde gå fint. Men noe vi enda ikke har lært er orientering uten sikt i total white-out. selv om stien var markert både med turist foreningen ''T'' og gode varder var det i den dype snøen nesten umulig å se. Dette gjorde at navigeringen ble svært vanskelig. Vi prøvede å gå en del på kompasskurs, men det var også krevende fordi det var vanskelig å finne noen synlige holdepunkt å gå mot. Veilederne var flinke på å gi oss den tiden vi trengte for å gjøre veivalg og grep inn dersom de måtte. Å bli flink til å navigere tar tid, og det krever at man går litt feil, det fikk vi virkelig kjenne på i løpet av turen. Ofte får man følelsen av å miste retningssansen, og på et tidspunkt sa mitt indre kompass at vi gikk i totalt feil retning, mens det fysiske kompasset sa noe annet, da blir man litt usikker. Det ble sammenlignet kompasskurser, og diskutert retninger og etter mange nok timer fant vi fram.
Avslutning
Det ble en god og spennende tur. Jeg stiller et spørsmål ved om det egentlig var en lav terskel tur. Det var en tur som innebar utfordringer både for oss deltagere og for veilederne. Ved å revurdere og endre på planene så ble turen en god opplevelse for alle. Men det kunne fort ha blitt veldig problematisk dersom det hadde skjedd en skade. Jeg er imponert over humøret og stemningen i gruppa, Jeg er glad for at gruppen opprettholdt humør og at vi klarte å ha en god dialog tross litt motgang.
Takk for turen.
Referasner
Maske, J. (2016. 15.feb). Fjellvettregler for en ny tid. Hentet 20. oktober 2017 fra: https://www.dnt.no/artikler/nyheter/3597-fjellvettregler-for-en-ny-tid/
Ousland, B. (2014). Ekspidisjonshåndboka. Oslo: Gyldenal Norke forlag.
Kommentarer
Legg inn en kommentar