Turist i eget fylke

I uke 38 dro vi på tur til Stryn. Det var et tur med hensikt om å observere hvordan området har tilrettelagt for turisme, og da spesielt naturbasert turisme. Stryn ble valgt som destinasjon fordi vi viste på forhånd at dette var en populær turist destinasjon, både blant nordmenn og internasjonale turister. Stryn er et området med mye spektakulær natur i nærområdet, som er temmet og tilrettelagt av mennesket, hvilket gjør spektakulær natur lett tilgjengelig.
Målene for turen var:

- Se området med ''turistbriller''
- Legge merke til tilrettelagt områder
- Diskutere/drøfte tilretteleggingen i forhold til økokrisen

Videre i teksten skal Stryns tilrettelegging ses på i et turist- og økokritisk perspektiv.

Vi hadde mål om både klatring, både i form av sports klatring og via-farata og brevandring i området. Beachen som er et av Norges mest kjente klatre crag ligger mellom Stryn og Loen. i 2018 kom en ny klatrefører med oppdateringer om både Beachen og andre felt i området. Beachen har fått sin popularitet både fordi rutene og stein kvaliteten er svært bra, i tillegg til beliggenhet som er vakker og fotogen.
De første rutene ble boltet i 2001, og de fleste rutene ble reboltet i 2010, noe som virket svært nødvendig. Det var noen ruten med gamle bolter som var både løse og svært rustne. Det er svært stor lokal trafikk ved klippen og turister både fra Norge og utenlands var der. Det var en hel gjeng fra Sogndal folkehøyskole som var det i to dager, samt et svensk par.
Veggen er ypperlig til klatring for grupper fordi det tilbys både relativt lette og vanskelige ruter, som er tørre selv om været ikke alltid er strålende. Det er litt manko på svært lette nybegynner ruter, (under 5 tallet), men med grupper som har klatrer litt er det perfekt.
Det en vegg som kan være krevende å ha nybegynnerkurs på som skal følge NKFs metodesett både grunnet manko på lette ruter, samt tilgang til toppen av veggen for rigging av rapell er krevende, veggen er nok nærmere 100 meter høy (Hagen & Wiik, 2005). For turister som er godt kjent med klatring er dette en av destinasjonene mange er innom.

I Loen er det boltet opp en Via-Farata rute som går opp under skyliften. Denne vurderte vi å gå, men valgte å ikke gjøre det, grunnet mangel på utstyr, og en svært dyr retur. Selve Via-Farata turen er gratis dersom man har riktig utstyr, med dynamiske slynger. Men turen ned blir enten svært lang, eller relativt dyr. Det går en anleggsvei opp til restauranten på toppen av fjellet, og dette er også returen om du skal gå ned. Alternativt kan man kjøre skyliften ned, noe som koster 370 kroner.



Bødalsbreen er en av breen i området rundt Stryn/Loen. Det en brearm til Jostedalsbreen som ligger  i underkant av Lodalskåpa. Breen er reklamert godt for på nettsiden UT.no, men da bare som en severdighet for øye, ikke som en bre å vandre på. Vi hadde med utstyr for å gå på breen, men med baktanker om at det kunne være krevende å komme seg oppå fordi den har trekt seg langt tilbake. Hvilket den var, og vi bestemte oss for å ikke risikere lang eksponeringstid i et utsatt terreng. Breen ble en noe å se på for oss også. Når man ferdes i tett opptil en bre utsetter man seg for objektiv fare. Naturen gjør ingen forskjell på folk, men man kan bedre sine odds ved å bedre sin kunnskap, erfaring og forutsetning (DNT, 1999). Både Karen og Oda har endel erfaring med vurdering av bre-områder, det ble derfor en god dynamisk gruppeavgjørelse å ikke forsøke å gå opp på breen. Vi hadde jo tross alt på HVL-Capsen!
Området rundt var likevel svært godt tilrettelagt. Bødalsetra som ligger i dalen under breen utgjorde et vakkert kulturlandskap. Her var det en stor åpen eng, med plass til mangfoldig telt. I tillegg var det bygd ut med en gratis gjeste stue, og toalett. Stien inne fra setra til breen var tydelig markert, og flott tilrettelagt.

Området Stryn/Loen er det stede i verden jeg har sett flest campingplasser. Det var ekstremt mange ulike muligheter for camping, både med bil, vogn, telt og i hytte. Vi hadde ei natt på Mindresunde camping, ved strynvatnet. Det var et vakkert området med utsikt over vannet og fjellene i området. Prisen var også grei for campinghytter i god standard.

Området rundt Loen/Stryn har utviklet naturen i høy grad for å tilpasse menneskets ønske. Spørsmålet er om dette ønske, også er et behov? Næss (1991) hevder at menneskelig inngrep skal begrenses til vitale behov. Dette overgår alle våre vitale behov, men har utviklet seg til et opplevd ønske, og tilrettelegging har tatt denne retning grunnet menneskets økende avstand fra naturen. Mennesket har skapt det som Næss kaller for natur med stor N, som en en type natur som er tilegnet den egenskapen mennesket ønsker at den skal ha (Løken &Svagård, 2007). Denne tilretteleggingen skaper et godt grunnlag for økonomisk vekst for bygda Loen/Stryn, men en dårlig grunnlag for økologisk mangfold. Hva verdsetter vi?







Litteratur

Den Norske Turistforening. (1999). Breboka, Håndbok i brevandring. Oslo: Den Norske Turistforening. 

Hagen, H. & Wiik, O.R (2005) Metodesett - Norges klatreforbund

·         Løken, B. & Svagård, M. (2007). Naturlig rik: Om norsk naturfølelse med Arne Næss og utdrag av H.D Thoreaus livsfilosofi. Oslo: Tun forlag

      Næss, A. (1991) Den dypøkologiske bevegelse: aktivisme fra et helhetssyn. I Gjerdåker, S., Gule, L., Hagtvet, B., Lund, A. Den Uoverstigelige grense : Tanke og handling i miljøkampen. (s. 21-42). Oslo: Cappelen.