Vinterskogen
Vinterskog
I uke 3 dro vi på årests første ekskrusjon. Det var en tur inn i vinterskogen. Turen gikk over fire dager med tre overnattinger. For meg var dette mitt første møte med det tradisjonelle vinterfriluftslivet, med fjellski, pulk og telt i vinterskogen. Vi var en gruppe på 29 studenter og to veiledere. Kunnskapen i gruppen er variert. Noen har erfaring fra vinterfriluftsliv fra tidligere, men for mange var dette deres første opplevelse. I forkant av turen hadde vi mye fokus på førstehjelp med flere teoretiske timer i klasserommet, skulle vi iløpet av denne turen gjennomføre førstehjelp i konstruerte caser underveis. Den første dagen og natten hadde vi med veileder, på dag to starten vi med veileder og gjennomførte flere førstehjelps caser, før vi ble satt fri og fortsatte på en planlagt egenferd i to dager.
Målene for turen:
- gode førstegangsoppleveler med vinterfriluftsliv
- Tilegene seg gode leir tutiner - sette telt, kuldekrop, vinterbål, latrine, holde varmen
- Teste utstyr før Hemsedalsturen- Ski, telt, brenner, teltlaget
- Vinterorientering
- Erfaringer med førstehjelp gjennom caser
- planlegge og gjennomføre en god egenferd
Videre i innlegget kommer det mer om førstehjelp på vintertur
Førstehjelp i vinterskogen
Vinterfriluftsliv er en mer krevende form for friluftliv sammenlignet med tradisjonelt friluftsliv på sommerhalvåret. På vinteren blir konsekvensen av å gjøre feil litt større. Planleggingen blir viktigere for uforutsette hendelser kan få kraftige utfall. Snø og kulde gjør at nedkjøling er mer sansynlig, og kan forværre alle situasjoner. Forfysning og hypotermi er svært relevante temaer og ha kunnskap om, for å kunne forebygge, eller fikse dersom uheller allerede er skjedd.
Teoretisk er førstehjelp ute i naturen på vinteren det samme som om sommeren, et brudd er et brudd på vinter som på sommer, men konsekvensen av bruddet kan blir forværret dersom man ikke gjør førstehjelpen i riktig rekkefølge. Nedkjølong vil være et reelt problem om vinteren, dersom en skadet eller syk passient ligger i snøen vil vametapet gå fort, og passientens tilstand blir rask forværret. Man skiller mellom akutt og langsom hypotermi. Akutt nedkjøling kan skje dersom man faller uti kaldt vann eller blir tatt i snøskred. Da syker koppstemperaturen fort over kort tid. Langsom hypotermi betyr at nedkjølingen skjer over lengre tid, timer eller dager. Dete kan skje på lange vinterturer, der man blir utsatt for lave temperaturer, vind, fuktighet, og underskudd på næring. Ved generell nedkjøling synker kroppstemperaturen fra 37 grader. Mild hypotermi er ved en kroppsetemperatur på 35-32 grader, mens moderat hypotermi er mellom 32-28 grader. Ved moderat hypotermi begynner konskvense å bli store dersom presonen ikke får varmen relativ fort. Dyp og ekstrem hypotermi skjer skjeldent dersom man har planlagt en tur etter evne (Fauske & Bruland, 2016, s. 90)
Det er viktig å forebygge hypotermi. Dette gjøres lettest ved å ta vare på hverandre og komunisere godt med turfølget. Men dersom uhellet er ute, må personene varems opp så fort som mulig. Ved mild hypotermi kan det være nok å sette opp telt, få på tørre og varme klær, og legge seg i soveposen og få varme mat og drikke. En moderat hypotermi kan kreve at man varmer opp personen med en varm kropp (to i samme soverpose). Her kan det bli kritisk dersom personen ikke får varmen fort. Ved generell nedkjøling resuseres ofte motorikken, og dømmekraften svekkes, noe som kan usette seg selv on andre for nye farer (Fauske & Bruland, 2016, s. 90).
Ved behandlig av andre skader eller sykdom hos en person, må man forebygge hypotermi. Dette kan gjøres ved å sette opp yttertelt. Sørge for at passienten ikke likker direkte på snøen, og få på passienten varme klær. Dette må gjøres før eller samtidig som man driver førstehjelp på området som passienten har skadet. Hypotermi hos en skadet person vil skje rask, fordi kroppen bruker energi på det området som er skadet.
Andre type akutte skader som kan skje på friluftsliv på vinteren er gnagsår, brudd eller slagskader, og kutt. Sykdom og forgiftning kan også forkomme. Kulloss forgiftning er ikke usansynlig etterosm man fyrer brennere inni teltet for å få varme. Det betyr at det skjer en ufulstendig brenning av gassen, det dannes mye CO. Dersom det ikke er tilstrekkelig med oksygen, eller flammen kjøles ned før den er ferdig utbrent dannes det CO. Det er en luktfri gass som er veldig farlig. Den binder seg lettere enn oksygen til hemoglobinet molekylet i blodet, og gjør at du mister oksygentilførselen i kroppen og på sette og vis kveles sakte. Symportmer ved kullosforgigtning er sløvhet, hodeverk og etterhvert sovner man inn. Er uhellet ute trenger den forgiftede passienten frisk luft for å bytte ut CO gassen i blodet med oksygen. Det tar flere timer før all gassen er ute. (Valle, 2012, s. 37-42).
Det ble en tur med mye gode læringssituasjoner. Som studenter kan man selv velge hvor mye innsats man ønsker å legge i førstehjelps casene. Ved å gjøre dem mest mulig realistisk blir læringen også meste effektiv. Været var også upåklagelig og tilgivende. Det var en veldig god førstegangsopplevelse for meg, og for de fleste andre i gruppen. Vinterfriluftsliv er mer tidkrevende enn samme type tur på sommeren. Smeling av snø, tiltak for å holde varmen, og rigging og riving av camp tar også lengre tid, i tillegg til at dagene er kortere, så man være mer effektiv for å rekke alt.
-Takk for turen
Literaturliste
Valle, R. (2012) Kullos - usynlig, luktfri og dødlig. Pensum. s. 37-42. Hentet 26 februar. 2018 fra: http://www.friluftsliv.no/images/pdf/kullos.pdf
I uke 3 dro vi på årests første ekskrusjon. Det var en tur inn i vinterskogen. Turen gikk over fire dager med tre overnattinger. For meg var dette mitt første møte med det tradisjonelle vinterfriluftslivet, med fjellski, pulk og telt i vinterskogen. Vi var en gruppe på 29 studenter og to veiledere. Kunnskapen i gruppen er variert. Noen har erfaring fra vinterfriluftsliv fra tidligere, men for mange var dette deres første opplevelse. I forkant av turen hadde vi mye fokus på førstehjelp med flere teoretiske timer i klasserommet, skulle vi iløpet av denne turen gjennomføre førstehjelp i konstruerte caser underveis. Den første dagen og natten hadde vi med veileder, på dag to starten vi med veileder og gjennomførte flere førstehjelps caser, før vi ble satt fri og fortsatte på en planlagt egenferd i to dager.
Målene for turen:
- gode førstegangsoppleveler med vinterfriluftsliv
- Tilegene seg gode leir tutiner - sette telt, kuldekrop, vinterbål, latrine, holde varmen
- Teste utstyr før Hemsedalsturen- Ski, telt, brenner, teltlaget
- Vinterorientering
- Erfaringer med førstehjelp gjennom caser
- planlegge og gjennomføre en god egenferd
Videre i innlegget kommer det mer om førstehjelp på vintertur
Førstehjelp i vinterskogen
Vinterfriluftsliv er en mer krevende form for friluftliv sammenlignet med tradisjonelt friluftsliv på sommerhalvåret. På vinteren blir konsekvensen av å gjøre feil litt større. Planleggingen blir viktigere for uforutsette hendelser kan få kraftige utfall. Snø og kulde gjør at nedkjøling er mer sansynlig, og kan forværre alle situasjoner. Forfysning og hypotermi er svært relevante temaer og ha kunnskap om, for å kunne forebygge, eller fikse dersom uheller allerede er skjedd.
Teoretisk er førstehjelp ute i naturen på vinteren det samme som om sommeren, et brudd er et brudd på vinter som på sommer, men konsekvensen av bruddet kan blir forværret dersom man ikke gjør førstehjelpen i riktig rekkefølge. Nedkjølong vil være et reelt problem om vinteren, dersom en skadet eller syk passient ligger i snøen vil vametapet gå fort, og passientens tilstand blir rask forværret. Man skiller mellom akutt og langsom hypotermi. Akutt nedkjøling kan skje dersom man faller uti kaldt vann eller blir tatt i snøskred. Da syker koppstemperaturen fort over kort tid. Langsom hypotermi betyr at nedkjølingen skjer over lengre tid, timer eller dager. Dete kan skje på lange vinterturer, der man blir utsatt for lave temperaturer, vind, fuktighet, og underskudd på næring. Ved generell nedkjøling synker kroppstemperaturen fra 37 grader. Mild hypotermi er ved en kroppsetemperatur på 35-32 grader, mens moderat hypotermi er mellom 32-28 grader. Ved moderat hypotermi begynner konskvense å bli store dersom presonen ikke får varmen relativ fort. Dyp og ekstrem hypotermi skjer skjeldent dersom man har planlagt en tur etter evne (Fauske & Bruland, 2016, s. 90)
Det er viktig å forebygge hypotermi. Dette gjøres lettest ved å ta vare på hverandre og komunisere godt med turfølget. Men dersom uhellet er ute, må personene varems opp så fort som mulig. Ved mild hypotermi kan det være nok å sette opp telt, få på tørre og varme klær, og legge seg i soveposen og få varme mat og drikke. En moderat hypotermi kan kreve at man varmer opp personen med en varm kropp (to i samme soverpose). Her kan det bli kritisk dersom personen ikke får varmen fort. Ved generell nedkjøling resuseres ofte motorikken, og dømmekraften svekkes, noe som kan usette seg selv on andre for nye farer (Fauske & Bruland, 2016, s. 90).
Ved behandlig av andre skader eller sykdom hos en person, må man forebygge hypotermi. Dette kan gjøres ved å sette opp yttertelt. Sørge for at passienten ikke likker direkte på snøen, og få på passienten varme klær. Dette må gjøres før eller samtidig som man driver førstehjelp på området som passienten har skadet. Hypotermi hos en skadet person vil skje rask, fordi kroppen bruker energi på det området som er skadet.
Andre type akutte skader som kan skje på friluftsliv på vinteren er gnagsår, brudd eller slagskader, og kutt. Sykdom og forgiftning kan også forkomme. Kulloss forgiftning er ikke usansynlig etterosm man fyrer brennere inni teltet for å få varme. Det betyr at det skjer en ufulstendig brenning av gassen, det dannes mye CO. Dersom det ikke er tilstrekkelig med oksygen, eller flammen kjøles ned før den er ferdig utbrent dannes det CO. Det er en luktfri gass som er veldig farlig. Den binder seg lettere enn oksygen til hemoglobinet molekylet i blodet, og gjør at du mister oksygentilførselen i kroppen og på sette og vis kveles sakte. Symportmer ved kullosforgigtning er sløvhet, hodeverk og etterhvert sovner man inn. Er uhellet ute trenger den forgiftede passienten frisk luft for å bytte ut CO gassen i blodet med oksygen. Det tar flere timer før all gassen er ute. (Valle, 2012, s. 37-42).
Det ble en tur med mye gode læringssituasjoner. Som studenter kan man selv velge hvor mye innsats man ønsker å legge i førstehjelps casene. Ved å gjøre dem mest mulig realistisk blir læringen også meste effektiv. Været var også upåklagelig og tilgivende. Det var en veldig god førstegangsopplevelse for meg, og for de fleste andre i gruppen. Vinterfriluftsliv er mer tidkrevende enn samme type tur på sommeren. Smeling av snø, tiltak for å holde varmen, og rigging og riving av camp tar også lengre tid, i tillegg til at dagene er kortere, så man være mer effektiv for å rekke alt.
-Takk for turen
Literaturliste
Valle, R. (2012) Kullos - usynlig, luktfri og dødlig. Pensum. s. 37-42. Hentet 26 februar. 2018 fra: http://www.friluftsliv.no/images/pdf/kullos.pdf
Fauske,
L. & Bruland, Ø. S. (red.). (2016). Førstehjelp på tur. Fjell-,
høyde- og reisemedisin.
2. utgave. Oslo: Fri Flyt AS
Kommentarer
Legg inn en kommentar