Skogtur
Uke 44 var satt av til skogstur. Dette er en lav terskel tur som skal sette lite krav til deltagerens fysiske form, utstyr og kunnskap. Overnattingsturer i skogen er en gammel og tradisjonell form for friluftsliv. Det er en aktivitet som gir ro og fred for mange i en ellers hektisk hverdag. Turen gikk ut i Kaupanger skogen, rundt Bjørkestølen på sørsiden av Storehogen. I gruppen på 28 Studenter er sammensetningen av kunnskap ulik, noen har drevet mye med denne type friluftsliv, og andre lite, men alle har et forhold til det. I løpet av det fem dagene vi var ute skulle to dager være sammen med alle 28 elevene, et døgn alene, og et siste døgn i en mindre gruppe. Friluftsliv i skog skal sette lite krav til mengden utstyr, vi hadde derfor ikke med oss telt, men kun presenning til å bygge gapahuk. November på Vestlandet kan fort bety mye regn og relativt kaldt, men det ble verken ekstreme mengder nedbør, eller veldig kjølig, det lå derfor til rette for en fin tur. Ved slik tradisjonell friluftsliv er det mye tid til leirliv, bålkos, tilberedning av mat og tid til å bygge ly for være og vinn. Videre i innlegget skal jeg skrive om bygging av gapahuk, og hvordan lage mat i kokegrop.
Gapahuk
Gapahuk er en gammel og tradisjonell måte å lage ly for være og vind. Den kan bygges med materialer man finner i skogen, eller for å gjøre den helt vanntett, med en plastpresenning, det brukte vi. Det er en gammel betegnelse på en enkel overnattingsplass, der ordet består av to deler, ``gapa`` og ``huk``. Ordet gapa kommer fra gape, som altså er åpningen, mens huk er en benevning på enkel nødly (Køhn, 2003). Fra gammelt av ble gapahuken ofte brukt av tømmerhoggere og andre skogsarbeidere, men den duger fortsatt godt i vår tid (Mytting & Bischoff, 2008). Det er relativt lett og hurtig å spenne opp en gapahuk når du først har funnet et egnet sted. Området du velger bør være flatt og ha kraftige trær som ikke står for langt fra hverandre, 2-5 meter omtrent. Ved bruk av presenning holder det å spenne den opp med tau. Desto strammere du klarer å få presenningen til å sitte jo mer stabil vil den være for uvær. Når du setter opp gapahuken bør du sette åpningen på le sida for vindretning (Mytting & Bischoff, 2008), dette vil gjøre det mer komfortabelt, og tørrere dersom det skulle regne. Åpningen i gapahuken kan du selv bestemme, men ved å ha en svært stor åpning er du mer utsatt for vær og vind, 1,5 meter over bakken er ofte en fin åpning. Etter å ha festet presenningen i forkant, strammes den ned mot bakken bakover og danner et skråtak. Dersom du har en stor presenning kan den også strammes ned til siden og danne sidevegger. Sidevegger kan også bygges med grankvister, eller annet materiale man finner i skogen.
Kokegrop
På en tur som denne er det mye tid til matlaging. Det finnes mange flere måte å tilberede mat på en å grille pølser på bål, selv om det også kan være veldig godt. En litt mer avanser og tidkrevende måte å tilberede maten på er ved en kokegrop. En kokegrop er en form for ovn du kan bruke til å lage poteter, kjøtt, fisk eller annet pakket i folie (Mytting & bischoff, 2008). Å lage mat i kokegrop er en gammel og forhistorisk måte å tilberede maten på. Grav et passe stor hull og dekk med steiner i bunn og lag et bål oppå. Dersom gropa er smal og dyp vil man fort få problemer med å fyre bål nedi gropa fordi det ikke er nok tilførsel av oksygen. Pass på at gropa enten er åpen nok til å fyre bål i, eller ha bål på siden og flytt kullet og varme steiner over i gropa etterpå med en spade. Når du har fått varme steiner i gropa legger du maten du skal koke nedi. Pass på at maten er godt innpakka i flere lag med folie for at det ikke skal gå hull i pakningen. Når maten er lagt i, kan du legge nye mindre steiner på toppen, og dekke til med torv og jord som et lokk for å stenge varmen inni gropa. Koketida avhenger av størrelse på maten, men en tommelfinger regler kan være 1 time pr. kilo kjøtt, store poteter kan også ligge i en times tid, mens oppskjæret grønnskaper kan ligge i 30 min (Stuedal, 2013).
Alt i alt var det en rolig og fin tur der man får koblet av fra hverdagen. Tradisjonell friluftsliv som dette kan være veldig avslappende, men også til tider litt vel stillesittende etter min smak. Men i naturen ligger forholda til rette for lek og fri utfoldelse så det behøver ikke å alltid være stille og rolig. Det er en type tur som er lett å tilpasse til de som er med. Det er ingen behov for lange krevende innmarsjer til camp området, eller behov for dyrt tur utstyr, turer som dette kan derfor passe for alle, og være en god innledning for et mer aktivt liv i naturen.
Literaturliste
Køhn, Ø. (2003). På tur om sommeren. Oslo: Boksenteret Erik Perdersen.
Mytting, I. & Bischoff, A. (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendals Norske Forlag.
Studedal, H.V. (2013, 20. desember) hvordan koke mat i kokegrop. Hentet fra https://bergkunstmuseet.no/2013/12/20/hvordan-koke-mat-i-kokegrop/
Gapahuk
Gapahuk er en gammel og tradisjonell måte å lage ly for være og vind. Den kan bygges med materialer man finner i skogen, eller for å gjøre den helt vanntett, med en plastpresenning, det brukte vi. Det er en gammel betegnelse på en enkel overnattingsplass, der ordet består av to deler, ``gapa`` og ``huk``. Ordet gapa kommer fra gape, som altså er åpningen, mens huk er en benevning på enkel nødly (Køhn, 2003). Fra gammelt av ble gapahuken ofte brukt av tømmerhoggere og andre skogsarbeidere, men den duger fortsatt godt i vår tid (Mytting & Bischoff, 2008). Det er relativt lett og hurtig å spenne opp en gapahuk når du først har funnet et egnet sted. Området du velger bør være flatt og ha kraftige trær som ikke står for langt fra hverandre, 2-5 meter omtrent. Ved bruk av presenning holder det å spenne den opp med tau. Desto strammere du klarer å få presenningen til å sitte jo mer stabil vil den være for uvær. Når du setter opp gapahuken bør du sette åpningen på le sida for vindretning (Mytting & Bischoff, 2008), dette vil gjøre det mer komfortabelt, og tørrere dersom det skulle regne. Åpningen i gapahuken kan du selv bestemme, men ved å ha en svært stor åpning er du mer utsatt for vær og vind, 1,5 meter over bakken er ofte en fin åpning. Etter å ha festet presenningen i forkant, strammes den ned mot bakken bakover og danner et skråtak. Dersom du har en stor presenning kan den også strammes ned til siden og danne sidevegger. Sidevegger kan også bygges med grankvister, eller annet materiale man finner i skogen.
Kokegrop
På en tur som denne er det mye tid til matlaging. Det finnes mange flere måte å tilberede mat på en å grille pølser på bål, selv om det også kan være veldig godt. En litt mer avanser og tidkrevende måte å tilberede maten på er ved en kokegrop. En kokegrop er en form for ovn du kan bruke til å lage poteter, kjøtt, fisk eller annet pakket i folie (Mytting & bischoff, 2008). Å lage mat i kokegrop er en gammel og forhistorisk måte å tilberede maten på. Grav et passe stor hull og dekk med steiner i bunn og lag et bål oppå. Dersom gropa er smal og dyp vil man fort få problemer med å fyre bål nedi gropa fordi det ikke er nok tilførsel av oksygen. Pass på at gropa enten er åpen nok til å fyre bål i, eller ha bål på siden og flytt kullet og varme steiner over i gropa etterpå med en spade. Når du har fått varme steiner i gropa legger du maten du skal koke nedi. Pass på at maten er godt innpakka i flere lag med folie for at det ikke skal gå hull i pakningen. Når maten er lagt i, kan du legge nye mindre steiner på toppen, og dekke til med torv og jord som et lokk for å stenge varmen inni gropa. Koketida avhenger av størrelse på maten, men en tommelfinger regler kan være 1 time pr. kilo kjøtt, store poteter kan også ligge i en times tid, mens oppskjæret grønnskaper kan ligge i 30 min (Stuedal, 2013).
Alt i alt var det en rolig og fin tur der man får koblet av fra hverdagen. Tradisjonell friluftsliv som dette kan være veldig avslappende, men også til tider litt vel stillesittende etter min smak. Men i naturen ligger forholda til rette for lek og fri utfoldelse så det behøver ikke å alltid være stille og rolig. Det er en type tur som er lett å tilpasse til de som er med. Det er ingen behov for lange krevende innmarsjer til camp området, eller behov for dyrt tur utstyr, turer som dette kan derfor passe for alle, og være en god innledning for et mer aktivt liv i naturen.
Literaturliste
Køhn, Ø. (2003). På tur om sommeren. Oslo: Boksenteret Erik Perdersen.
Mytting, I. & Bischoff, A. (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendals Norske Forlag.
Studedal, H.V. (2013, 20. desember) hvordan koke mat i kokegrop. Hentet fra https://bergkunstmuseet.no/2013/12/20/hvordan-koke-mat-i-kokegrop/
Kommentarer
Legg inn en kommentar